Denne siden er ikke lenger aktiv.
Du blir snart ført videre til Remingu.com

Med mindre du har en tosjen browser eller PC da, selvsagt. Hvis du ikke vil bli ført videre,
trykk på esc eller X-knappen ved siden av adressefeltet, den ved siden
av oppdateringsknappen





Happyweek, dag 2

Så i dag er dag nummer 2 i min egen lille happyweek! Jeg kan allerede merke forskjellen. Ting som til vanlig ville gjort meg litt trist klarer jeg nå å trekke noe positivt ut ifra. Typen måtte på KRFU møte? Der fikk jeg en ganske koselig kveld for meg selv, og for første gang på eviglang tid la jeg meg så tidlig som halv 10! Tro meg, om en går på internatskole er det nærmest umulig å få til.

Jeg har fortalt nesten alle vennene mine at jeg har happyweek denne uken, noe som gjør at jeg virkelig tar dette seriøst. Dessuten minner de meg på det hele veien (selv om det er mest for at de skal kunne "utnytte" det). Når jeg er med dem blir det egentlig mer "Haha, happyweek er kjempemorsomt! La oss være så useriøse som overhodet mulig!". Jeg pleier uansett være så glad og lykkelig når jeg er rundt dem uansett at det ikke spiller store rollen. Det er faktisk når jeg det utgjør størst forskjell.

Nå, i forbindelse med happyweek vil jeg dele en historie med dere. Det er en historie jeg leste for veldig lenge siden (vi snakker mange år), men som virkelig har satt spor. Helt uten videre stumlet jeg over den i dag mens jeg utforsket blogguverset. Vær så snill, bare les den. Det tar bare noen minutter. Jeg lover deg det er en historie du kommer til å huske.

Thomas
Thomas er den typen man elsker og hate. Han er alltid i godt humør og har alltid noe positivt å si. Når noen spør ham hvordan han har det, svarer han: "Hvis jeg hadde det bedre ville jeg vært tvillinger". Han er en naturlig inspirator. Hvis en av de ansatte på jobben hadde en dårlig dag, var Thomas der og fortalte den ansatte hvordan man kunne se det positive i situasjonen. Jeg ble nysgjerrig av å se dette, så en dag gikk jeg bort til Thomas og spurte ham: "Hvordan gjør du det?"

Thomas svarte: "Hver morgen våkner jeg og sier til meg selv: du har to valg i dag. Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å være i dårlig humør. Jeg velger å være i godt humør. Hver gang det skjer noe ille, kan jeg velge å være et offer eller å ta lærdom fra det. Jeg velger å ta lærdom fra det. Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å akseptere klagene deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i livet. Jeg velger de positive sidene i livet."

"Sikkert, men det er ikke fullt så enkelt," protesterte jeg.
"Det er det," sa Thomas. "Livet handler om valg. Når du kutter vekk all dritten, så er enhver situasjon et valg. Du velger hvordan du skal reagere på situasjonene. Du velger hvordan folk skal påvirke ditt humør. Det er du som velger om du vil være i godt eller dårlig humør. Til syvende og sist så er det ditt valg hvordan du lever ditt liv".


Mange år senere, hørte jeg at Thomas var innblandet i en alvorlig ulykke, med et fall på 20 meter fra en radiomast. Etter 18 timers operasjon og uker på intensiven, ble Thomas utskrevet fra sykehuset med skinner langs ryggen. Jeg traff ham omtrent seks uker etter ulykken. Da jeg spurte ham hvordan han hadde det, svarte han: "Hvis jeg hadde det bedre, måtte jeg være tvillinger. Vil du se arrene?" Jeg avslo tilbudet om å se sårene, men spurte ham om hva som foregikk i hodet på ham under ulykken. "Det første jeg tenkte på, var fremtiden til min ennå ufødte datter" svarte Thomas.


"Så mens jeg lå på bakken husket jeg at jeg hadde to valg. Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg valgte å leve."  "Var du ikke redd? Mistet du bevisstheten?" spurte jeg.
Thomas fortsatte; "Ambulansepersonellet var fantastisk. De sa hele tiden at alt kom til å gå bra. Men da de rullet meg inn på akuttmottaket og jeg så uttrykkene til legene og sykepleierne, ble jeg vettskremt. I øynene deres sto det skrevet: "Han er dødsens". Jeg visste at jeg måtte gjøre noe."
"Hva gjorde du da?" spurte jeg.
"Vel, det var en stor brautende sykepleier der som skrek spørsmål til meg", sa Thomas.
"Hun spurte om jeg var allergisk for noe. "Ja," svarte jeg.
Legene og pleierne stanset opp mens de ventet på svaret mitt.
Jeg trakk pusten og ropte: "Tyngdekraften".
Gjennom latteren deres sa jeg til dem: "Jeg velger å leve. Operer meg som om jeg er levende, ikke død". Thomas overlevde takket være legenes dyktighet, men også på grunn av sin fantastiske holdning.

Jeg lærte fra ham at hver dag kan vi velge å leve helt. Holdning er, tross alt, ALT.


Bekymre deg derfor ikke for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Egentlig er dagen i dag den morgendagen du bekymret deg for i går.

 

Del

3 kommentarer

Lykke til vodere med happy week. Den historien er ganske så fantastisk. Man får noe å tenke på.

MASHE

15.sep.2010 kl.09:06

Sv: Takk for svar! :D Jaa, jeg har egentlig mest lyst til Malta, men hvis Maltaturen kommer hjem for sent så kommer jeg nok uansett på Romaturen, siden den er den eneste av de andre som kommer hjem i tide :D Gledre meg utrolig mye samme hvilken tur det blir, men håper på Malta, har blitt så forelsket i Malta!!!

MASHE

15.sep.2010 kl.14:47

Bra historie! Lurt å ha happyweek! Jeg prøver å ha det hver dag :p Går som regel ann å snu ALT om til noe positivt.

Skriv en ny kommentar

Helene

Helene

18, Etne

Går på Media og kommunikasjon og bor på internatskolen Lundeneset VGS. Blant interessene mine kan du finne anime, manga, Japan, fotografering, web, psykologi, lesing, filmer, musikk, sjonglering, tegning, Derren Brown, illusjon, venner og ikke minst kjæresten min. Jeg er også nylig blitt vegetarianer.

Blogglisten
Norske blogger
bloglovin

Kategorier

Arkiv

Related Posts with Thumbnails
hits