Denne siden er ikke lenger aktiv.
Du blir snart ført videre til Remingu.com

Med mindre du har en tosjen browser eller PC da, selvsagt. Hvis du ikke vil bli ført videre,
trykk på esc eller X-knappen ved siden av adressefeltet, den ved siden
av oppdateringsknappen





Who are you to say what is normal?

"Det finnes ikke et normalt menneske som har gjort en nyttig eller varig ting: Det var de normale som bygget slaveleirene både i Germania og Rossija." - Jens Bjørneboe
Jeg blir helt forundret over samfunnet vårt i dag. Av en eller annen grunn er de fleste helt besatt av å være så normal som mulig. Det er av en eller annen grunn blitt en bragd å være som alle andre. Orginalmennesker blir sett på som irriterende avvik som ikke har skjønt hvordan det egentlig er en skal være.

Meg i 7. klasse tror jeg, kanskje 8.?

Helt fra mellomtrinnet har folk kalt meg rar. Jeg digger det! Jeg er ikke besatt av å være ulik alle andre, slik noen er, men jeg er stolt av at jeg tørr å være litt anderledes. Selvsagt, jeg var veldig mye mer anderledes før. Desverre, når jeg begynte her på Lundeneset fant jeg ut at hvis jeg hadde lyst til å ha venner, så måtte jeg rett og slett bli litt mer... kjedelig. I begynnelsen husker jeg at folk himlet med øynene når jeg snakket til dem. Senere, etter at de har blitt bedre kjent med meg, forsvant fordommene deres. Grunnen til at fordommene var der til å begynne med var det at jeg kledde meg visstnok i unormalt mye svart (wow, de skulle sett meg på ungdomsskolen! tenker jeg da).
Jeg syns virkelig det er irriterende hvordan folk ser på folk som deprimerte bare fordi de kler seg i svart. "Emo" er blitt et helt sinnsykt stygt skjelsord. Det er blitt slik at selv om toppen du har er kjempefin, så passer den inn i kategorien "emo". Bort med den! Jeg vet om mange folk som syns at emo/scene-stilen er kjempekul, men likevel fortsetter de å ha fordommer mot folk som kler seg slik!
Når jeg blir eldre har jeg virkelig lyst til å bo i en by. Grunnen er at det er her de fleste orginale og kreative menneskene bor. Der er det så mange mennesker at det at du skiller deg litt ut, det gjør ingenting. Da kan jeg virkelig finne kule folk å henge med (heldigvis er det plenty av rare mennesker her også). Jeg kan også tørre virkelig å være meg selv og utvikle de ferdighetene og evnene jeg selv syns er viktige.
Sånn ellers vil jeg bare også irritere meg litt over at denne "normalen" som alle egentlig vil være, ikke egentlig er helt normal heller. Den normalen alle streber etter er en slags "Supernormal". Et slags normalt idealt som er litt bedre enn alle andre, bare at disse tingene som dette superidealet er god på er sånne "normale" ting som å synge og bake. Det er ikke kult å være flink til å sjonglere eller å kunne et eller annet rart språk. Hvorfor kan ikke folk bare syns at det er gøy å være seg selv?
"Vi er alle sammen rare - det kommer bare an på om noen legger merke til det!" - Sigrid Undset
Er du rar?
Streber du etter å være normal?
Er det noe som er "bra normalt" og "dårlig normalt"?

Btw, for de som ikke har lagt merke til det så er det altså 20.10.2010. Tihi, morsom dato!

Del

3 kommentarer

MASHE

20.okt.2010 kl.13:49

Jeg er ikke normal, men stilen min er veldig kjedlig og 'normal' som du kaller det..

Hadde jeg bodd en plass med litt mer crazy butikker og sånn så hadde jeg nok kjørt mye mer fargerike klær og sånn, men jeg orker rett og slett ikke å tenke på hva jeg skal ta på meg hver dag osv.. Når jeg var mindre var jeg den jenta som alltid hadde "rare" hårfrisyrer.. Jeg hadde som oftest kort hår og farget det rødt osv hele tiden..

Jeg tror mange er veldig redde for å skille seg ut, fordi de ikke liker å få oppmerksomhet rett og slett, man blir egentlig ganske sliten av å alltid være annerledes xD

Andre er nok bare veldig redd for å være seg selv fordi de vil tilhøre en spesiell "gjeng" eller noe..

Bra innlegg :)

Jenny

20.okt.2010 kl.21:21

Jeg er jo ikke normal i det hele tatt egentlig. Eller, det vet du jo. Sånn på innsiden er jeg jo Bipolar. Og det blir jo ikke regnet som særlig normalt.

På utsiden var jeg veldig kjedelig før, men nå prøver jeg å gå mye med skjørt, tights, og svarte leggvarmere, og ikke se så A4 ut. Jeg har også farget håret (i går faktisk) brunt, og har planer om å gjøre det litt mørkere når julen nærmer seg. Siden jeg allerede har nok fargepigmenter trenger jeg bare et kvarters tid med Mini Color i håret for å få fargen litt mørkere. (Litt off-topic, men men.)

Jeg digger faktisk den rocka goth-stilen, og har en venninne eller to som sverger til rødt hår og mørke klær + piercinger. Selv vil jeg ikke skille meg like mye ut, men jeg må innrømme at en ekstra piercing frister, spesielt fordi sambisen til broren min har det, og da er det lett å bli påvirket.

Jeg synes det er så teit at de som går kledd i svart blir kalt emoer og selvskadere. Det er bare tull og fanteri. Det er ingen som skader seg for moro skyld. Og det finnes nok av dem som skader seg uten å være kledd annerledes. Det er jeg et levende bevis på. Eller var. For den tiden er over nå, og jeg har kvelt herr Ødelegger. (Igjen litt off-topic, men likevel nødvendig.)

Jeg kaller det goth/scene-stil, jeg da. Emo er jo blitt et skjellsord, så kaller man noen det så går det faktisk ikke lenger. Det kom noen og ødelagte det en gang. Og det synes jeg er synd. Folk må få gå i det de vil.

Jonas

25.okt.2010 kl.07:57

Du vett eg ikkje giddeå skriva någe longt.

Men stå på Helene:D Du e hipp!

Skriv en ny kommentar

Helene

Helene

18, Etne

Går på Media og kommunikasjon og bor på internatskolen Lundeneset VGS. Blant interessene mine kan du finne anime, manga, Japan, fotografering, web, psykologi, lesing, filmer, musikk, sjonglering, tegning, Derren Brown, illusjon, venner og ikke minst kjæresten min. Jeg er også nylig blitt vegetarianer.

Blogglisten
Norske blogger
bloglovin

Kategorier

Arkiv

Related Posts with Thumbnails
hits